Brukspoesi

Her er dikt eg har skrive for bruk ved spesielle høve, førebels berre dikt ved sorg. 

 DIKT VED SORG

(kan nyttast til dømes i gravferdsannonsar osv.)

NYNORSK

Du var oss så god og så inderleg kjær, no sørgjer me stilt for du er ikkje her 

Varmen og minna dei gøymer me på når me vidare utan di hand no må gå

Takk for din klokskap din kjærleik, din stil. Me ber deg i hjartet med tårer og smil

Takk for din klokskap din kjærleik, ditt smil. Me unner deg fred og ein smertefri kvil 

Det var ikkje slik dette her skulle skje. Du reiste for brått og tok hjartet mitt med.

Ikkje ver redd me skal klara oss me, du har gjeve oss alt og me unner deg fred.

To arbeidsnevar kviler over hjartet varmt og snilt. Me minnast deg med takksemd, medan tårene renn stilt

I skogen er det stille og vatnet ligg i ro. Der speglar seg ein himmel som gjev oss trøysta god.

Det er så stilt i godstolen, din kaffikopp er tom. Men framleis kjennest kjærleiken som var i desse rom.

Det gjev ikkje meining, me finn ikkje ro. Me saknar deg sårt, du var snill, varm og god. 

Du var ei kjær brikke i vårt puslespel, som no og for alltid vil mangla ein del. 

Me lever i von om at me ser deg att, at himmelen vernar vår kjæraste skatt.

Du levde til fulle du gav av deg sjølv, og sydde oss saman med trådar av sølv.

Me hugsar ditt blikk som sa meir enn ord kor høgt me var elska. Takk for alt, snille mor! 

Me vil kanskje aldri fullt ut forstå dei vala du tok som gjor` himmelen grå. Men me elskar deg framleis, du høyrde oss til. Me saknar deg sterkt, du var hjelpsam og snill! 

Tårer med salt i dei væter vårt kinn, medan du, kjære ven for godt flyttar inn i hjartene våre der skal du bu no, med minne og kjærleik som framleis vil gro!

BOKMÅL

Du var oss så god og så inderlig kjær. Nå sørger vi stille, du er ikke her.

Varmen og minnene gjemmer vi på, når vi videre uten din hånd nå må gå.

Takk for din kjærlighet, klokskap og stil. Vi minnes deg både med tårer og smil!

Takk for din kjærlighet, klokskap, ditt smil! Vi unner deg fred og en smertefri hvil.

Det var ikke slik dette her skulle skje, du reiste for fort og tok hjertet mitt med.

Ikke vær redd, vi skal klare oss vi. Du har gitt oss alt og nå er du fri!

To arbeidshender hviler over hjertet varmt og godt, vi minnes deg med glede - takk for alt som vi har fått!

I skogen er det stille, over vannet er det ro. Der speiler seg en himmel som gir oss trøst så god.

I godstolen rår stillheten, din kaffikopp er tom, men ennå kjennes kjærligheten sterkt i disse rom!

Det gir ikke mening, vi finner ei ro. Vi savner deg sårt, du var snill, varm og god!

Du var en kjær brikke i vårt puslespill, som nå og for alltid en bit mangle vil.

Vi lever i håpet om å se deg igjen, at himmelen verner vår kjæreste venn. 

Du levde til fulle du ga av deg selv, for familie, venner fra morgen til kveld.

Vi husker ditt blikk som sa mer enn ord hvor høyt vi var elsket. Takk for alt, snille mor!

Vi vil kanskje aldri fullt ut forstå de valgene som gjorde himmelen grå, men vi elsker deg fortsatt, du hører oss til! Vi savner deg høyt du var hjelpsom og snill.